Et fullverdig EU-medlemskap betyr mer innflytelse

Et fullverdig EU-medlemskap betyr mer innflytelse enn dagens tilknytningsform

Norge er vanligvis med i internasjonale organisasjoner som påvirker oss, men når det kommer til EU er saken en annen, dessverre. Er det ikke på tide at vi snart gjør som våre nordiske naboland og melder oss inn i det fellesskapet vi deler mest nasjonale interesser med? Vi kunne vært med og påvirket beslutninger som påvirker oss på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Et fullverdig EU-medlemskap betyr mer innflytelse enn dagens tilknytningsform og det sikreste fellesskapet, mener jeg.

I sommer gikk nesten 500 millioner europeere til valget i EU, og det ble et godt valg for de store partigruppene, Sosialdemokratene/sosialistene og den konservative partigruppen. Det var i tillegg over 50 % valgdeltakelse denne gangen, den høyeste siden 1999, og de høyreradikale gruppene vant viktige seire i Italia, Frankrike og Ungarn i dette valget. Ett valg som påvirket hvilken fremtid Europa og Norge skal ha, likevel er det valget som får mest oppmerksomhet i tradisjonelle medier, det amerikanske valget i slutten av året. Naturligvis påvirker begge oss i stor grad, men faktum er at det kunne ha vært kun ett av de vi selv kunne påvirket gjennom stemmeseddelen hvis vi hadde vært medlem av EU. Fremtiden i Europa bestemmes gjennom demokratiske valg, slik også norsk fremtid bestemmes. Allikevel, har i dag kun et knapt flertall av de over fylte 30 år, avgjort hvilken tilknytningsform vi skal ha til EU gjennom folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.

Det er med andre ord 30 år siden EØS-avtalen kom på plass, og det var allerede før vi fikk på plass den avtalen, direktevalg til EU. Det første direktevalget til Europaparlamentet (EUs lovgivende organ sammen med Ministerrådet) ble avholdt i 1979, det vil si at Norge har latt være å ha stemmerett, ministerpost og formannskapet i EU i årevis, og være med på å sette dagsorden i den europeiske integrasjonens utvikling. Når vi nå ser hvilke utfordringer som ligger foran oss og hva vi skal løse sammen, fremstår EU som det beste fellesskapet å være en del av for å løse disse grenseoverskridende utfordringene vi har. Klimakrisa, innvandring og integrering, forsvar og kriminalitet, er bare noen av eksemplene på saker som krever internasjonalt samarbeid, og er grenseoverskridende utfordringer. Ikke minst å skape fred.

Når man ser på verdenskartet er Norge et lite land og vi er med i det aller fleste internasjonale organisasjoner som påvirker oss direkte eller indirekte, men likevel velger vi å stå utenfor det fellesskapet som påvirker oss mest. EØS-avtalen har tjent oss veldig bra og et stort flertall av det norske folk og alle Storting etter 1994, har vært for den, men vi burde gå inn for alternativet som sikrer oss enda mer innflytelse og medvirkning over politikken og retningen som føres i EU. Gjennom fullverdig medlemskap i EU, ville vi deltatt i valg til Europaparlamentet, hatt EU-ministere og ledet EU-formannskapet i seks måneder på rullende vis. Slik som i andre internasjonale organisasjoner ville ikke Norge hatt største innflytelse, selvsagt ikke, men vi ville hatt mer innflytelse enn med dagens tilknytningsform.

Den internasjonale situasjonen tilsier også at et medlemskap, kan være lurt. Russlands invasjon av Ukraina kom i forlengelsen av Vladimir Putins dreining av Russland til en mer autoritær og ambisiøs stormakt, og krigen har styrket Europas mer konfronterende holdning til dem. Russland ønsker nå en større og mer utfordrende rolle i verdenssamfunnet etter mange års underdanighet av USA. Med flere autoritære ledere på verdensscenen og et potensielt gjenvalg av president Donald J. Trump i november, virker EU som det mest demokratiske og sikreste fellesskapet å knytte seg enda tettere til. USA er ikke like dominerende og stabilt som tidligere (hvert fall hvis de velger Donald J. Trump), Kina har vokst seg sterkere og større enn tidligere og Vladimir Putins Russland, er mer autoritært enn på veldig lang tid. Norge har derfor ett skjebnefellesskap mer tilknyttet resten av Europa enn på ganske lenge, tror jeg.